To feil. To ting jeg tar med meg videre.

Feil føles ubehagelige i øyeblikket. Men de gir deg noe du ikke får på noen annen måte: informasjon om hva som faktisk mangler.

Her er to feil jeg har gjort, og hva de lærte meg.

Feil 1: Webinaret jeg nesten mistet

Jeg hadde vært teknisk assistent på webinar mange ganger. Det gikk alltid greit. Så en dag, minutter før start, kom jeg meg ikke inn. Programmet krevde pålogging på en ny måte, og hodet mitt ble tåkete av stresset.

Jeg kom inn til slutt. Men roen var borte, og jeg brukte hele oppkjøringstiden på å stresse i stedet for å forberede meg.

Dagen etter ville jeg skrive ned stegene, men husket dem ikke. Jeg måtte gå gjennom hele prosessen på nytt for å dokumentere den. Det var da jeg forstod at dette måtte inn i en prosedyremanual, et sted jeg alltid kan slå opp på hvordan jeg gjør ting, enten det er noe jeg gjør ukentlig eller én gang i halvåret.

Hva du kan ta med deg: Dokumenter prosessene dine, også de du tror du kan utenat. En enkel sjekkliste eller steg-for-steg-guide tar deg ut av stressreaksjonen og inn i handlingen igjen. Og hvis du på et tidspunkt skal ha hjelp fra noen, er det gull verdt å ha det skriftlig allerede.

Feil 2: Lanseringen uten oppvarming

En klient av meg hadde dyp kunnskap om temaet sitt og et kurs klar til å lanseres. Hun hadde rundt 50 følgere på Instagram og en liten e-postliste. Vi var optimistiske og tenkte at det holdt.

Vi hoppet over oppvarmingen. Ingen e-poster for å bygge forventning, ingen innhold som varmet opp publikum mot temaet. Bare lansering.

Resultatet var ingen salg.

Vi stoppet, la en plan og prøvde igjen. Denne gangen brukte vi tid på å varme opp listen og følgerne først. Det fungerte.

Lærdommen var enkel, men tydelig: en lansering til et kaldt publikum er ikke en lansering. Det er et håp.

Hva du kan ta med deg: Uansett om du skal lansere et kurs, en bok eller et digitalt produkt, starter lanseringen lenge før selve datoen. Publikumet ditt trenger tid til å bli kjent med temaet, forstå hvorfor det er relevant for dem, og begynne å stole på deg. Det kan ikke skje over natten.

Det som endret seg for meg

Jeg brukte å føle skam når jeg gjorde feil. Spesielt når det skjedde i en situasjon der andre var avhengige av meg. Det ble selvkritikk, og selvkritikk er ikke nyttig.

Det som hjelper er å stille ett enkelt spørsmål: Hva manglet her?

Ikke hva er galt med meg. Men hva er galt med systemet. Fordi de fleste feil peker på et system som ikke er på plass ennå, en prosess som ikke er dokumentert, et steg som ble hoppet over.

Det er en langt mer nyttig plass å starte.